Historien
I 1999 gikk de to LO-forbundene Tele- og Dataforbundet og Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund sammen og stiftet EL & IT Forbundet. Forbundet har historiske røtter tilbake til slutten av 1800-tallet.
Arbeidere ved Christiania Telefonselskab, ca. 1900.
Foto: Ukjent / Arbark
Den norske statstelegraf åpnet sin første linje mellom Kristiania og Drammen i 1855. Etter hvert som Telegrafverket utvidet sin virksomhet, og senere ble supplert med telefoni, skulle det komme til å sysselsette et stort antall personer over hele landet. Fagorganiseringen innenfor telegraf- og telefonvesenet var lenge preget av skarpe skillelinjer mellom ulike grupper av ansatte. Én slik skillelinje gikk mellom arbeidere og funksjonærer. En annen gikk mellom kvinnelige og mannlige funksjonærer. Følgen var at det ble opprettet en rekke særforeninger for de ulike yrkesgruppene, og at det skulle ta mange tiår før det lot seg gjøre å samle alle i ett landsomfattende forbund.
Den førsten fagforeningen som ble stiftet, het «Telefon og Elektrikernes Arbejderforening» og ble stiftet den 23. mars 1889. Fagforeningen dukker igjen opp i 1899 med navnet «Telefonarbeidernes Forening», i forbindelse med at Telegraffunktionærens landsforening gikk i oppløsning samme år.
Derimot, i 1892 ble Telegrafmændenes Forening stiftet i Kristiania. Denne foreningen var forbeholdt mannlige bestyrerer og assistenter, og den utløsende årsaken til opprettelsen var misnøye med lønnsrevisjonen samme år. Allerede året etter ble Telegraffunktionærens landsforening stiftet. Denne foreningen tok mål av seg å organisere alle funksjonærer – både kvinner og menn og både over- og underordnde, og etter kort tid gikk Telegrafmændenes forening inn i landsforeningen. Interne stridigheter mellom både bestyrere og assistenter og kvinner og menn bidro imidlertid til at Telegraffunktionærens landsforening gikk i oppløsning i 1899. På ruinene av denne ble det stiftet nye mannlige telegrafforeninger både i Kristiania og i Bergen, og i 1909 så Telegrafmændenes Landsforbund dagens lys.
I 1890-årene økte Telegrafverkets sysselsettingsbehov sterkt i forbindelse med den statlige overtakelsen av rikstelefonien. Utfordringen ble møtt ved ansettelse av kvinnelige assistenter som fikk mindre opplæring og atskillig dårligere lønn enn de mannlige. Lønnsnivået var faktisk så lavt at enkelte leger gikk ut og advarte mot underernæring blant kvinnelig telegraffunksjonærer! I 1914 samlet kvinnene seg i Kvindelige Telegraffunktionærers Landsforening – etter at flere byer hadde fått egne fagforeninger for kvinner i de foregående årene.
Arbeidergruppene ved telegrafen – telegrafbudene, telefonarbeiderne og stasjonsbetjentene dannet også egne fagforeninger. De organiserte seg i hver sine landsomfattende forbund, men gikk i 1930 sammen og dannet LO-forbundet Norsk telegraf- og telefonforbund. I 1946 foregikk det så for første gang en sammenslutning av arbeidere og funksjonærer i telegrafverket ved at Telegrafmennens landsforbund (TMLF) og Norsk telegraf- og telefonforbund (NTTF) slo seg sammen. Med det ble også de mannlige telefunksjonærene tilsluttet LO. Sammenslutningen mellom arbeidere og funksjonærer var imidlertid ikke problemfri, og i 1958 var splittelsen av det nye forbundet et faktum. Samtidig ble Telefolkenes fellesforbund opprettet som et samarbeidsorgan for de to teleforbundene.
Telegraffunksjonærer i Oslo 30. desember 1949.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
I 1983 skiftet TMLF navn til Den norske teleorganisasjon (DNTO), og NTTF endret senere navn til Norsk Tele-Tjeneste Forbund, og kunne dermed beholde initialene. I 1988 slo disse forbundene seg sammen igjen – nå under navnet Tele- og Dataforbundet – og bestemte seg samtidig for å forsøke å organisere ansatte i den stadig voksende databransjen.